Begynnelsen
Mannen som forstod både tannhjul og oppmerksomhet
André Citroën var utdannet ingeniør og startet bilproduksjon i 1919 etter å ha organisert storstilt produksjon under første verdenskrig. Han forstod tidlig at biler ikke bare måtte produseres effektivt. Folk måtte også vite at de fantes.
De doble vinklene i logoen viser til en type skråfortannet tannhjul Citroën hadde erfaring med. Senere lot han navnet CITROËN lyse på Eiffeltårnet i enorme bokstaver. Diskré markedsføring var tydeligvis ikke blant selskapets kjerneverdier.
Traction Avant
Forhjulsdrift før det ble normalt
Traction Avant kom i 1934 med forhjulsdrift, selvbærende karosseri og lavt tyngdepunkt. Hver løsning var ikke nødvendigvis unik alene, men kombinasjonen var uvanlig avansert for en serieprodusert bil på den tiden.
Bilen var moderne nok til å bli produsert helt til 1957. Utviklingen ble samtidig kostbar, og samme år som bilen ble lansert mistet André Citroën kontrollen over selskapet til Michelin. Fremtiden var kommet – sammen med regningen.
2CV
Bilen som tok eggene på alvor
Prosjektet bak 2CV skulle gi franske bønder en enkel og rimelig bil som kunne frakte mennesker og varer på dårlige veier. Den berømte kravhistorien handlet blant annet om å kunne kjøre over ujevnt underlag uten at en kurv med egg ble knust.
Resultatet ble en bil som så ut som om hvert overflødig gram og hver unødvendige pyntelist var blitt diskutert bort. 2CV var enkel, lett, myk i fjæringen og nesten umulig å forveksle med noe annet. Den ble produsert fra 1948 til 1990 – lenge nok til å gå fra billig transportmiddel til kulturgjenstand uten egentlig å forandre personlighet.
En fransk vane
Komfort skulle ikke bare være myke seter
Hos mange produsenter handlet komfort om tykkere polstring. Citroën forsøkte heller å kontrollere hvordan hele bilen beveget seg. Veien skulle i størst mulig grad holdes utenfor kupeen, selv når asfalten hadde andre planer.
Den tankegangen ble etter hvert like viktig for Citroën som motor eller karosseri. Merket kunne tåle at kundene syntes løsningene var rare. Det var verre om bilen oppførte seg akkurat som alle andre.
DS
Da fremtiden kom til Paris i 1955
Citroën DS 19 ble avduket på bilutstillingen i Paris 6. oktober 1955. Formen var tegnet av Flaminio Bertoni, mens ingeniørene André Lefèbvre og Paul Magès sto sentralt bak teknikken. Bilen samlet aerodynamikk, forhjulsdrift og et hydraulikksystem på en måte publikum aldri hadde sett i en vanlig familiebil.
Citroëns eget historiske materiale gjengir legenden om 12 000 bestillinger den første dagen og rundt 80 000 før utstillingen stengte. Uansett nøyaktig antall var reaksjonen voldsom. DS så ikke ut som en bil fra 1955. Den så ut som noen hadde parkert en senere tidsalder ved feil utstillingshall.
Hydraulikken
Hva om bilen kunne sveve litt?
Paul Magès utviklet det hydropneumatiske systemet som på DS kunne bidra til fjæring, styring, bremsing og betjening av clutch og girskift, avhengig av versjon. Bilen holdt kjørehøyden også når den ble lastet, og kombinerte komfort med svært gode kjøreegenskaper.
Det var elegant når alt virket, og mindre poetisk når systemet trengte feilsøking. Men tanken var typisk Citroën: I stedet for å forbedre den vanlige stålfjæren litt, kunne man jo like gjerne konstruere et helt nytt forhold mellom bilen og veien.
Sikkerhet og detaljer
Ett eike, svingende lys og en bremseknapp
DS fikk et ratt med én eike og senere hovedlykter som svingte med styringen på utvalgte modeller. Bremsen ble betjent med en liten gulvmontert knapp i stedet for en tradisjonell pedal. Selv de mest hverdagslige delene av bilen måtte tydeligvis vurderes på nytt.
Ikke alle løsningene ble kopiert av resten av industrien. Det er heller ikke poenget. De viste at Citroën betraktet bilen som et åpent spørsmål, ikke som en ferdig oppskrift.
SM
Fransk hydraulikk møter italiensk temperament
Etter at Citroën fikk kontroll over Maserati, kom SM i 1970 med Maserati-utviklet V6-motor, hydropneumatisk fjæring og den selvopprettende DIRAVI-styringen. Karosseriet var langt, lavt og aerodynamisk, og interiøret hadde ovale instrumenter som så ut til å være tegnet med samme linjal som resten av bilen.
Kombinasjonen var dristig: Citroëns mest avanserte ideer, italiensk motor og grand tourer-ambisjoner samlet i én bil. SM er fortsatt et godt svar på spørsmålet: «Hva ville skjedd dersom ingen i prosjektmøtet fikk lov til å si at dette kanskje ble litt mye?»
CX
Instrumentene kom til fingrene – ikke omvendt
CX overtok etter DS i 1974. Navnet viste til luftmotstandskoeffisienten, og bilen fikk en lav, aerodynamisk form, hydropneumatisk fjæring og etter hvert DIRAVI-styring. Den ble kåret til Årets bil i Europa i 1975.
Rundt instrumentene lå brytere som kunne nås uten å flytte hendene langt fra rattet. Tankegangen var ergonomisk, men utførelsen var så særpreget at en ny CX-fører ofte måtte bruke noen minutter på å oppdage hvor franskmennene hadde gjemt helt vanlige funksjoner denne gangen.
Folkelige ideer
Fra Méhari til Berlingo
Citroën har ikke bare bygget avanserte luksusbiler. Méhari brukte et enkelt plastkarosseri på en 2CV-basert konstruksjon, mens Berlingo senere var med på å gjøre den høye, praktiske flerbruksbilen til en egen europeisk biltype.
Det er en viktig del av merket: De største ideene trengte ikke være dyre. Noen ganger var innovasjon en hydraulisk luksusbil. Andre ganger var det ganske enkelt å gi en varebil vinduer og bakseter – og oppdage at familier hadde ventet på nettopp det.
Bilnøkler: Franskmennene sluttet heller ikke her å finne på ting
Citroëns nøkkelhistorie går fra helt enkle metallnøkler til transpondere, fjernkontroller, BSI-systemer og moderne keyless-løsninger.
De eldre bilene
Da nøkkelen bare skulle passe i låsen
På eldre 2CV, Méhari, DS og mange andre klassiske modeller var nøkkelen først og fremst mekanisk. Den måtte være riktig filt og passe tenningslås eller dørlås. Elektronisk godkjenning var fortsatt et problem fremtiden fikk ta seg av.
Eldre Citroën kan samtidig ha flere ulike nøkkelprofiler og separate nøkler til dør, tenning eller tanklokk. En enkel bil betyr ikke alltid at seksti år med eiere og utskiftede låser har gjort nøkkelknippet enkelt.
Startsperre
Fra kodepanel til transponder
Citroën og resten av PSA-konsernet brukte flere løsninger da elektronisk startsperre ble vanlig. Enkelte modeller fikk kodepanel i kupeen, før transponderen i nøkkelen etter hvert tok over oppgaven med å identifisere føreren for bilen.
Fra da av var et korrekt filt nøkkelblad bare halve jobben. Nøkkelen måtte også programmeres slik at startsperren godtok den.
BSI
Bilens elektroniske resepsjon
På mange nyere Citroën-modeller håndteres nøkkel, fjernkontroll og komfortfunksjoner gjennom bilens BSI-enhet. Den holder orden på blant annet startsperre og kommunikasjon mellom flere av bilens systemer.
Ved programmering må riktig sikkerhetskode og korrekt prosedyre brukes. En nøkkel kan se helt riktig ut på utsiden, men fortsatt være ubrukelig dersom elektronikken ikke passer bilen eller innlæringen ikke er fullført korrekt.
Fjernkontroller
Nesten lik er ikke nødvendigvis lik
PSA har brukt mange fjernkontroller som ligner hverandre. Antall knapper, frekvens, elektronikk, transpondertype og delnummer kan likevel være forskjellige. To nøkkelhus kan se identiske ut og tilhøre systemer som ikke kan byttes om.
Det er en klassisk Citroën-erfaring: Løsningen virker enkel helt til man studerer detaljene. Derfor søker vi opp bilen før vi bestemmer hvilken nøkkel som skal brukes.
Moderne Citroën
Klappnøkkel, smartnøkkel og keyless
Nyere modeller kan bruke tradisjonell fjernkontrollnøkkel, klappnøkkel eller smartnøkkel som bilen registrerer uten at den settes i en tenningslås. Nøkkelen kommuniserer da med flere antenner og bilens sikrede elektronikk.
For eieren skal dette oppleves enkelt: gå bort til bilen, åpne døren og kjør. At systemet har arbeidet ganske hardt i bakgrunnen, blir vanligvis først synlig den dagen nøkkelen blir borte.
Elektriske modeller
C-Zero og navnet som skjuler slektskapet
Citroën C-Zero ble utviklet gjennom samarbeid med Mitsubishi og er teknisk nært beslektet med Mitsubishi i-MiEV og Peugeot iOn. Dermed kan en bil med Citroën-logo ha nøkkelteknikk og elektronisk arkitektur med røtter et helt annet sted.
Dette er et godt eksempel på hvorfor logoen alene ikke alltid forteller oss hvilken løsning bilen bruker. Modellhistorien kan være like viktig som modellnavnet.
Hos Karl Jensen
Vi arbeider med det konkrete systemet – ikke bare merket på panseret
Citroën omfatter alt fra mekaniske klassikernøkler til kodepanel, transponder, BSI, fjernkontroll og keyless. I tillegg deler mange modeller teknikk med Peugeot, DS, Mitsubishi eller andre samarbeidspartnere. Derfor kan to biler med samme logo kreve svært ulike deler og programmeringsmetoder.
Vi bruker registreringsnummer og kjøretøydata til å finne riktig løsning før vi viser pris. Det er kanskje ikke like dramatisk som en DS som reiser seg på hydraulikken, men det reduserer risikoen for at en tilsynelatende lik nøkkel viser seg å være veldig fransk på helt feil måte.